I "Kan hende ved en bredd" griper Finn Carling til myten om elven som grense til det hinsidige, elven som skiller mellom de levende og de dødes rike. Fergemannen, som alltid står klar for å foreta den siste reisen over til dødsriket, er en gjennomgangsfigur i boken, og fortellingen gir leserne glimt av det mangslungne livet som leves langs elvebredden og det som kan hende der. Blant annet hender det at en gruppe mennesker, unge og gamle, kommer vandrende og går syngende ut i floden helt til vannet står over hodene deres. Hvorfor gjør de det?