Det er alltid et slags psykologisk grunnmotiv i Anne Holts bøker. I denne romanen, som er skrevet sammen med Berit Reiss-Andersen, handler det om brutte relasjoner, svik og avvisning.

Hanne Wilhelmsen har vært i selvpålagt isolat i et kloster nord for Verona et halvt år, etter samboeren Cecilies død. Da hun kommer tilbake til Norge, opplever hun at de gamle vennene skyr henne, og på Politihuset stues hun vekk på et bortgjemt kontor for å lese dokumenter. Likevel havner hun snart midt oppi en drapssak. Brede Ziegler, en høyt medieprofilert kokk, er blitt funnet drept i Oslo-politiets egen bakgård. Etterforskningen avdekker et merkelig sammensatt menneske, med fiender nok til bli myrdet både én og to ganger. Det er en av byens eldste horer, Harrymarry, som har oppdager liket, og etter hvert flytter hun også hjem til Hanne Wilhelmsen.

Et noe ulikt par, kan man trygt si, og Harrymarry tilfører romanen kostelige scener og en serie herlige replikker. Men etterforskningen, ledet av Billy T., er haltende og usystematisk. Da det viser seg at Ziegler faktisk ble livstruende forgiftet et døgn før han ble knivstukket til døde, går den fullstendig i stå.

Det er igjen Hanne som må på banen, som er den som tenker friest, og som skjønner hvilke spørsmål man må stille. I kretsen rundt den drepte kokken og restauratøren (han er innehaver av en trendy restaurant på Grünerløkka, med mye celebert besøk) finnes det mange mennesker med motiv – vi blir bl.a. nærmere kjent med hans helt unge kone, hennes eks-kjæreste, et par unge mannlige kokker, en forlagsredaktør, og en kvinnelig skuespiller ved Nationaltheatret. I avhørene av de mange vitnene dukker det opp intrikate forbindelseslinjer mellom flere av personene, og Hanne må bruke all sin psykologiske kløkt for å løse saken.