Religionshistorikeren Kari Vogt er en av Norges fremste kjennere av islam. Hun har blant annet utgitt bøkene Islams hus, Kommet for å bli og Islam på norsk, og har høstet stor anerkjennelse for sitt arbeid. Flere av bøkene hennes regnes allerede som standardverker. Kari Vogt har skrevet et lengre innledende essay til Verdens Hellige Skrifters utgave av Koranen. Alf van der Hagen har intervjuet henne.

Koranen er uløselig forbundet med de muslimske folkenes historie og med islams utbredelse. Dermed er Koranen et like aktuelt skrift i dag som da det ble til på 600-tallet. Det er på tide at flere nå får direkte kjennskap til denne boken, sier Kari Vogt, og fortsetter:
Koranen er et kultisk skrift, og en bok som spiller en uhyre viktig rolle i dagliglivet hos mennesker vi etter hvert har fått stadig nærmere inn på oss. I tillegg til å være selve nøkkelen til forståelse av den muslimske verden, er Koranen et stort litterært verk som tilhører verdenslitteraturen. Skjønnlitteratur og ikke minst poesi i den muslimske verden er for alltid farget av Koranens forestillingsverden og billedbruk.

Skal vi først og fremst lese Koranen for å forstå hvordan andre tenker?
Koranen er et religiøst verk som springer ut av en genuin religiøs inspirasjon. Derfor vil man finne partier man med stort utbytte kan fordype seg i, helt uavhengig av religionstilhørighet.

Hvordan vil du karakterisere innholdet: Er Koranen først og fremst en slags veiledning til det gode og sanne liv for de troende?
Koranen er en tett og mangfoldig vev av en tekst, der ulike litterære sjangre er innebygget: Her er den mystiske poesien som for all ettertid legger en mal for poetiske og mystiske uttrykk i arabisk litteratur, her er fortellinger om store skikkelser - Guds venner - der vi også gjenkjenner elementer fra kristen og jødisk tradisjon. En hel sure (kapittel) er blant annet viet Maria og Jesu fødsel. Her er den religiøse forkynnelse sammen med juridiske tekster, alt vevet sammen i interessante mønstre.

Mange har kanskje fordommer mot Koranen, og tror den stort sett består av påbud og forbud?
Det dreier seg nå bare om 500 av til sammen 8000 vers. Du skal ikke lenger enn til Det gamle testamente i Bibelen for å se at påbud og forbud er en fast ingrediens i hellige tekster. Men det fascinerende med Koranen er de brå overgangene fra mystiske og poetiske tekster til noe helt prosaisk som juridiske påbud om skilsmisse og ekteskap. Dette speiler en mentalitet som ikke umiddelbart er tilgjengelig for oss.

Hvem var Muhammad? Han som mottok budskapet, men ikke skrev Koranen?
Som etablert 40-åring trakk handelsmannen Muhammad seg tilbake fra verden, for å meditere i en hule utenfor Mekka, i det som er dagens Saudi-Arabia. Ifølge muslimsk tradisjon mottok han Guds ord i form av flere åpenbaringer. Koranen inneholder med andre ord profeten Mohammeds åpenbaringer, fra Mekka og Medina, i tidsrommet 610 til hans død i 632. Han resiterte disse for sine disipler. Husk at dette var en muntlig kultur, hvor man hadde stor kapasitet til å memorere. Etter hvert, da han var etablert i Medina, omgav profeten seg også med skrivere.

Men det tok ikke flere hundre år å samle Koranen mellom "to permer", slik tilfellet var for den kristne Bibelen?
Koranen var ferdig nedskrevet knappe 20 år etter profetens død, mens alle hans tilhengere og nærmeste fortsatt levde. Det er snakk om en eksepsjonelt rask skriftoverlevering.

Så det er ingen stor diskusjon om ektheten av Koranen blant muslimske teologer?
Faktisk heller ikke blant ikke-muslimske forskere. Det er grunn til å stole på tekstoverleveringen.

Islam regnes som bokreligionen par excellence. Hvilke konsekvenser har det fått i den muslimske verden?
I og med at Ordet ble tekst, og ikke kjød, fikk alt som har med tekst og ord å gjøre raskt en privilegert posisjon i islamsk kunst og vitenskap, fra retorikk og grammatikk til kalligrafi og utsmykning av moskeene. De vitenskapelige studiene har gitt høy prestisje til den typen studier. Også til musikken, ordets lydmessige fremførelse. Koranen er jo også resitasjon, det er faktisk et viktig teologisk moment. Den oppsto først som lyd.

Det skal finnes en original av Koranen hos Gud i himmelen. Finnes det likevel rom for symbolske fortolkninger?
Det etablerte seg raskt en tolkningstradisjon. Både shia-muslimene og hele den mystiske tradisjonen - sufismen - vektlegger en allegorisk tolkning, hvor man skiller mellom tekstens ytre og indre mening. Tolkningen er avhengig av den enkeltes religiøse erkjennelsesnivå.

Så dette er ikke en bok som forlanger fundamentalistisk lesning?
Vi er jo fortrolige med bokstavtro bibelfortolkninger. Men dette er bare én - og kanskje den minst viktige - av Koran-fortolkningene. Andre både er og har vært minst like innflytelsesrike gjennom historien. De sofistikerte islamistiske fortolkningene er heller ikke bokstavtro tolkninger av teksten.

Hva vil du trekke fram som de viktigste verdiene som gjennomsyrer Koranen?
Tålmodighet er en dyd som gang på gang fremheves i Koranen. Slik Gud er tålmodig mot oss, skal vi vise tålmodighet med hverandre. Tre store dyder er sanndruelighet, tålmod og rettferdighet. Å vende det andre kinn til er derimot ikke en dyd som fremheves i Koranen.

Hva er det motsatte?
Det er med ære å forsvare den sanne tro og de verdiene som skal prege gode mennesker og et godt samfunn.

Hva er de mest problematiske sidene ved Koranen?
En del av de tekstene som beordrer eller legitimerer fysisk avstraffelse, av det slaget som vi i Nord-Europa i dag ikke har så lett for å akseptere.

Legitimerer Koranen kvinnediskriminering? Ja eller nei?
Skal jeg våge å svare nei? Vi må ikke glemme at teksten ble til på 600-tallet. Ikke uventet finner vi hele skalaen av tolkninger, fra de mest tradisjonalistiske og autoritære, til mer åpne og nyskapende tilnærminger. Mange argumenterer i dag ut fra en kontekstuell forståelse: Det er knapt tvil om at Koranens intensjon, "Koranens ånd", var å bedre kvinners kår. De fikk for eksempel rett til særeie i ekteskapet og andre økonomiske rettigheter. Koranen bidro helt opplagt til en sivilisering av forholdene på Den arabiske halvøy på 600-tallet.

Vil jeg fornærme noen når jeg som ikke-muslimsk leser setter meg ned for å lese i en norsk oversettelse av Koranen, utgitt av De norske Bokklubbene? Vil noen si: "Denne boken er forbeholdt oss"?
Tvert imot. Glem ikke at islam er en misjonerende religion. Og siden det er bare norsk, og ikke arabisk tekst i denne nye utgaven, behøver du heller ikke å være rituelt ren for å ta i den. Men Koranen er ikke tvers igjennom en lett tilgjengelig tekst som man kan lese uten forkunnskaper. Vi har uttrykket "som Fanden leser Bibelen", og vi kan godt ende opp der, hvor vi løsriver teksten fra en sammenheng som gjør at vi fortegner den eller misbruker den. En tekst kan brukes, og den kan også misbrukes. Det kan skje blant muslimer, og det kan like gjerne skje blant oss.

Du har skrevet et fyldig innledende essay til Verdens Hellige Skrifters nye utgave av Koranen. Hva legger du vekt på der?
Det blir en utvidelse av de temaer vi så vidt har vært inne på her: Hvordan ble verket til? I hvilken historisk sammenheng? Hva er budskapet? Hvordan er Koranen fortolket opp gjennom historien, og i dag? Tolkningstradisjonen viser en veldig spennvidde, fra de som mener å finne den islamske staten omtalt i Koranen, til de som absolutt avviser det. Hva er forholdet til den jødiske og kristne tradisjonen? Hvor finnes de rituelle og juridiske reglene: Hvor står vinforbudet? Skilsmisseregler? Hvor finner vi dette alt som vi har hørt om, men ikke selv kunnet lese? Det blir en brukerveiledning, som forhåpentligvis kan gi leserne inspirasjon til selv å lese videre i denne viktige boken.

"Om Vi hadde sendt ned denne Koran på et fjell, ville du sett det synke sammen i ydmykhet og brytes i stykker av frykt for Gud. Slike lignelser lager Vi for menneskene, så de må tenke over det. Han er Gud, det er ingen Gud unntatt Ham! Han kjenner det skjulte og det åpenbare. Han er den Barmhjertige, den Nåderike."
KORANEN SURE 59, VERS 21-22