Forlaget skriver om denne boka:
Håkon 4 Håkonsson 1204-1263 var uekte sønn av kong Håkon Sverresson. Etter at faren døde, ble han anerkjent som kongesønn av kong Inge Bårdsson og oppfostret ved hans hoff.

Etter kong Inges død, ble Håkon tatt til konge på Øreting i 1217. Kong Inges halvbror, jarl Skule Bårdsson som hadde arverett til tronen, skulle være hans formynder og han skulle ha en tredjedel av riket som skatteland. Her ligger kjernen til konflikten mellom Håkon og Skule og utgangspunktet for Ibsens Kongsemnene.

Biskop Nikolas Arnesson 1150-1225 er den tredje historiske personen som har en viktig rolle i Kongsemnene. Han deltok i kampen mellom birkebeinere og baglere under kong Sverre. Rollen som intrigant politiker, slik han fremstilles i Ibsens drama, finnes det ikke sikkert historisk belegg for. I konflikten mellom Håkon og Skule har Ibsen hatt bruk for en person med disse egenskapene. Nikolas plassering som biskop i Oslo og hans politiske fortid gjør ham brukbar til dette. Uansett løfter Ibsen den historisk forankrede konflikten ut over denne forankringen.

Maktspillet mellom Håkon, Skule og Nikolas er gangbar for middelalderen, for Ibsens tid og for vår tid. Kongsemnene ble utgitt i Kristiania 31. oktober 1863. Ibsen prøvde å få utgitt stykkene sine før premierene for å komme med på julesalget. Det var nødvendig for hans dårlige økonomi på den tiden. Premieren fant sted på Christiania Theater 17. januar 1864 med Ibsen som instruktør. Kongsemnene var det siste Ibsen skrev før Brand og Peer Gynt under sin landflyktighet i Italia.