Dag Skogsheim fikk lungetuberkulose som fjortenåring i 1943. Tuberkulosen har i sterk grad kommet til å prege forfatterens liv, fordi han tilbrakte store deler av ungdommen sin på sanatorier, inntil han ble utskrevet i 1954.

Forfatteren uttrykker det slik: "I ettertid har jeg aldri kunnet forlate tanken på hva den egentlig var, denne sykdommen - tæring var den folkelige betegnelsen - som invalidiserte med så grundig og rev vekk så mange av min ungdoms venner. Skritt for skritt har jeg plukket fragmenter fra historie, litteratur og kunst for å se hvordan denne sykdommen sosialt og sinnsmessig artet seg blant mennesker."

Sanatorieliv er en personlig preget fortelling om tuberkulosen og den kulturen som vokste fram omkring sykdommen. Sanatorieæraen varte fra 1850- til 1950-tallet, og innebar en storstilt ombygging av institusjoner der de tuberkuløse ble isolert og forsøkt kurert. Tuberkulosen var ikke bare et medisinsk fenomen, men også en sykdom med store sosiale, økonomiske og kulturelle virkninger. Det særpregede miljøet omkring sanatoriene kom ikke minst til å prege litteratur og kunst.

Med utgangspunkt i forfatterens personlige erfariner har Sanatorieliv blitt en bredt anlagt studie av de kulturhistoriske ytringene som har nedfelt seg omkring en av de alvorligste folkesykdommene verden har sett.