Innledning

I våres fikk jeg mulighet til å ta aktiv formidling – et fag ved OsloMet. Selv om tema for min semesteroppgave var Filmtilbud og filmformidling på norske folkebibliotek, var jeg også opptatt av å finne ut om interessen blant bibliotekansatte fortsatt er til stede for at filmen skal ha en fremtid på norske folkebibliotek. For å få et svar på det var jeg nødt til å gjøre et krevende forarbeid (faktasjekk, statistikk m.m.) og foreta forskjellige undersøkelser, bl.a. en spørreundersøkelse som jeg sendte til flere titalls filmansvarlige i bibliotek-Norge. Teksten under er basert på semesteroppgaven jeg skrev og svarene på undersøkelsen som jeg fikk tilsendt innen fristen (mai 2022).
 

Filmproduksjon i verden og filmtilbud i Norge
 
Det har skjedd mye med film etter at den mest kjente, men ikke den første, kommersielle visningen fant sted 28. desember 1895 på Grand Café i Paris. Brødrene Lumieres presenterte da sitt filmprogram med situasjonsbilder fra hverdagsliv og virksomhet. V. I. Lenin var en av de første som innså mulighetene som filmmediet har, i tillegg til de kommersielle, med det didaktiske og propagandistiske potensialet. Naturlig nok var det i Sovjetunionen den første statlige filmskolen i verden ble grunnlagt - allerede i 1919. Fra midten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet ble det mulig å se film, som oftest litt eldre produksjoner, hjemme på TV-skjermer (i Norge – Mandagsfilm på NRK fra 1960). Men det tok litt mer tid, ikke minst av praktiske årsaker, før filmmediet ble en del av det faste tilbudet i bibliotekverden, som for Norges del fant sted en gang på1990-tallet.

I dag produseres det litt over 10 000 helaftensfilmer på verdensbasis hvert år. Filmer fra fem av de seks største filmprodusentlandene India, Kina, Nigeria, Japan, USA og Sør-Korea (UNESCO Institute for Statistics), glimrer med sitt fravær på norske kinoer, og situasjonen på to av de ledende TV-kanaler i Norge (lisens/skattefinansierte NRK og TV2) er ikke akkurat bedre.

Digitaliseringen av norske kinoer som fant sted i 2011 har ikke ført til et mer mangfoldig og balansert filmtilbud, slik det ble lovet og forventet (Film og kino, Årbok 2014, 2019 og 2021). En nedgang i visning av filmer produsert i land utenfor Europa og Nord-Amerika er enda enklere å registrere når det gjelder NRK - og TV2 - kanaler (basert på statistikk fra MedieNorge og egne undesøkelser). Filmer fra andre deler av verden er underrepresentert på norske TV-skjermer, og det i mye større grad enn situasjonen er i andre land i Europa, selv de med dårligere økonomi (f.eks. land fra Balkan). Jeg personlig ser på det som en demokratisk utfordring (viser til den italienske filosofen Antonio Gramsci (1891–1937) og hans bruk av begrepet - kulturelt hegemoni). For norske TV-seere ikke bare går glipp av anledningen til å bli kjent med filmproduksjon og kulturopplevelser fra store deler av verden, men de blir også fratatt muligheter til å få førstehåndsinformasjon om livet og utviklingen i de respektive land, uten synsinger og fortolkninger fra eksperter og ‘eksperter’.


Filmtilbud og filmformidling i bibliotek-Norge

Utlån av film på norske folkebibliotek er regulert med Åndsverkloven §l9 – som gjelder for elektroniske åndsverk som er kjøpt inn, og som er lagret på et fysisk medium (i USA – «First-sale doctrine»).

I teorien virker film å være likestilt med andre medier, (§ 1 i lov om folkebibliotek og Nasjonal bibliotekstrategi for 2020–2023) men filmtilbudet varierer fra folkebibliotek til folkebibliotek. Dette kan skyldes forskjellige ting, først og fremst økonomi. For kommunene som eier folke- og skolebibliotekene har ulik økonomi og dermed også prioriteringspolitikk kan være veldig annerledes. Men det kan også være andre årsaker, for eksempel at biblioteksjefer og/eller ansatte har et veldig tradisjonelt syn på bibliotek, manglende interesse for eller kunnskap om film o.l.


Egne erfaringer - filmsamling og filmarrangement

Her i Asker startet vi med en mer bevisst satsing på film i 2003-2004. Vårt ønske var å bygge opp en mangfoldig, omfattende og balansert filmsamling som kan fylle tomrommet med innhold som kommersielle filmutleiere, TV-kanaler og filmstreaming-selskap/leverandører ikke dekker. Vi legger særlig vekt på kvalitetsfilmer fra alle verdensdeler, f.eks. festivalvinnere fra Berlin, Cannes, Tokyo, Venezia, Sundance, Toronto, Sarajevo m.fl.

Formidlingen av innholdet går ut på forskjellige typer arrangementer og metoder som er rettet mot ulike grupper brukere - filmanbefalinger, tematiske utstillinger, podkast, filmmatineer for voksne og barn, bruk av sosiale medier osv. Det mest krevende, men også mest givende, filmformidlingsprosjektet vi har hvert eneste år er «Filmuke - arrangement». Vi begynte med dette i 2010 og arrangementet består av et variert program med filmvisninger, samtaler med filmregissører /produsenter/skuespillere, filmverksted osv.

Spørreundersøkelse – kort oppsummering

Min spørreundersøkelse ble sendt til ansatte/informanter i ca. 30 folkebibliotek, av forskjellig størrelse og økonomi. Jeg delte spørsmålene i to grupper: spørsmål om filmtilbud og filmutlån og spørsmål fokusert på filmformidling. For meg var det viktigst å få oversikt over situasjonen ang. filmtilbud og filmformidling per d.d. og planer for fremtiden. Innen fristen (levering av oppgaven) fikk jeg respons fra 13 av dem.

Alle som besvarte undersøkelsen (13 av 13) bekrefter at de fortsatt har fysisk filmsamling. 11 av 13 tilbyr filmstrømmingstjeneste til sine brukere (som oftest Filmoteket, noen få Cineast), kun 2 gjør ikke det per d.d. (mai 2022).

12 bibliotek har ikke vurdert å avvikle den fysiske filmsamlingen, men flere kjøper mindre film/sakte nedtrapping, særlig etter at man startet med filmstrømmingstjenester. Når det gjelder filmformidling har 9 av 13 visninger, og det er veldig variert hvor ofte. De fleste har utstillinger, noen publiserer anbefalinger på hjemmesider og sosiale medier, og noen få lager podkast og/eller video om film.


Konklusjon

Det ser ut som om et ønske om et bredt og kvalitetssikret filmtilbud virker å være til stede hos de fleste ansatte som besvarte undesøkelsen. De fleste synes også at et flott og etterlengtet, men fortsatt veldig begrenset, tilbud fra filmstreamingsleverandører (per d.d. – Filmoteket: ca. 1600 titler; Cineast: litt over 1800; + Filmbib med ca. 200 titler) ikke kan erstatte det fysiske filmtilbudet vi har i bibliotek-Norge per d.d. De fleste deltagere i undersøkelsen synes at i en god stund frem i tid blir vi nødt til å kombinere et fysisk filmtilbud på DVD/Blu-ray/4K og et digitalt filmtilbud. I alle fall dersom vi skal utføre vår oppgave, som er «å legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet» slik det står i Nasjonal Bibliotekstrategi 2020-2023. For det er fortsatt altfor mange viktige filmtitler som ikke er å finne i filmstreamingstilbudet. Flere synes at deponeringen av internasjonale filmskatter på DVD/Blu-ray-formatet skal organiseres på et høyere, nasjonalt nivå, når den tid kommer. For da forsvinner de ikke for alltid når en uunngåelig avvikling av de fysiske filmsamlinger finner sted en gang i fremtiden.

Tilgang til film er en forutsetning for et mangfoldig og allsidig film- og kulturtilbud og mulighet for en balansert/nøytral film- og kulturformidling. Samarbeid mellom de forskjellige institusjonene (folkebibliotek og universitets- og høyskolebibliotek som har film som fag, Nasjonalbiblioteket, Norsk Filminstitutt, Den norske filmskolen …) kan vise seg å være avgjørende og bør synkroniseres hvis vi ønsker å oppnå dette målet, synes jeg. For film er minst like viktig i dag som det var for hundre år siden. Bibliotekansatte skal få mulighet til å følge med utviklingen (kurs, videreutdanning, filmfestivaldeltagelse m.m.), dersom vi ønsker å gjøre jobben på en tilfredsstillende måte og tilby bibliotekbrukere det de fortjener.

Til tross for det faktumet at filmmediet (inkludert fagbøker om filmkunst/kunstnere) har vært en del av bibliotektilbudet i mange år, sitter man med følelsen av at filmen aldri har fått samme status som litteratur (eller musikk). Det er fortsatt naturlig, heldigvis, at et folkebibliotek har bøker av M. de Cervantes og W. Shakespeare (men ikke av japanske Murasaki Shikibu (970-1014) – den første kjente romanforfatteren i historien – for hun virker av en eller annen grunn ikke å være så kjent i bibliotek-Norge). Samtidig er det ikke er så farlig, dessverre, hvis man ikke har (eller ikke en gang har hørt om) filmer av Lotte Reiniger eller Dziga Vertov i sin samling.

I år er det 50 år siden Norsk musikkbibliotekforening ble grunnlagt - kan et første steg i riktig retning for å styrke filmens stilling i norske bibliotek være etablering av Norsk filmbibliotekforening?

Skrevet av Azer Pehilj

13. desember 2022

Referanselisten

Thompson, K. & Bordwell, D. (1994) Film history – an introduction. McGrav-Hill, (s. 9 og 132).

Myhre, A.S. (2015). Kompetanseutvikling i bibliotekene. Bibliotheca Nova 1 – 2015. (s. 5)

UNESCO Institute for Statistics. (2016) Record number of films produced. 

Film og kino, Årbok 2014 (s. 7), Årbok 2019 (s. 16) og Årbok 2021 (s. 11)

F.eks. i 2008: 221 premierefilmer, andre land - 22; i 2013: 201 premierefilmer, andre land - 7.

Nordicom & Medienorge. (2022). Spillefilmer på TV fordelt på produksjonsland.

Børde, Ch. & Søndersrød, V. (2008) På rett hylle med Åndsverkloven. ABM- skrift 45. (s. 21)

Kulturdepartementet & Kunnskapsdepartementet (2019). Rom for demokrati og dannelse: Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023. (s.4-30)